Kromosomfeil og andre genetiske feil kan påvises tidlig i fosterlivet ved at man tar prøver fra morkaken eller fostervannet, og misdannelser i de fleste organene kan påvises ved ultralydundersøkelser tidlig i svangerskapet. Ved DNA-teknologi kan man også påvise om en person har økt risiko for å utvikle alvorlige sykdommer senere i livet.
Disse nye mulighetene har reist en rekke etiske problemstil linger. Kritikerne av fosterdiagnostikk hevder blant annet at dette fører til et «sorteringssamfunn» der bare de perfekte får en sjanse, mens forsvarerne blant annet mener at påvisning av utviklingsavvik kan gi bedre behandlingsmuligheter, og at muligheten for svangerskapsavbrudd er et gode dersom det påvises alvorlige misdannelser. Argumenter mot å påvise sykdomsrisiko er at belastningen ved å vite vil kunne skape unødig stress og sykdom. Argumenter for undersøkelse kan være at man kan få vite at man ikke er disponert for en sykdom som opptrer hyppig i familien, og at man kan ta forholdsregler for å unngå å bli rammet av sykdommen.
1. Drøft i grupper de etiske sidene ved fosterdiagnostikk og gendiagnostikk for å påvise sykdomsrisiko.